Gradvis eksponering av aktivitet etter skade
Oppdatert: 26. jul. 2021
Twin peaks er en modell som fint illustrerer hvorfor gradvis, men økende aktivitetsnivå er viktig for rehabilitering etter skade. «The man who moves a mountain begins by carring away small stones» - Confucius (551 – 479 BC).
Twin peaks modellen:
Øverst på figuren ser vi to fjelltopper. Den ene fjelltoppen representerer før skade og den andre etter skade. Disse fjellene har diverse linjer som jeg vil gå nærmere inn på.
Første fjelltopp (før skade)
Vevets toleranse linje (TT): Før skade tåler vevet en maks belastning. Når vi når denne linjen utfordrer vi vevets (muskler, sener etc) kapasitet og er i høy risiko for å skade vevet.
Linje for beskyttende smertesignaler (PBP): Før vi når vevets toleranse nivå vil vi kunne oppleve smerte som en forsvarsmekanisme for å få oss til å stoppe belastningen da vi nærmer oss vevets maksimale belastning.
Dersom vi har prøvd oss på fjelltoppen enten bevisst eller ubevisst og vært uheldige å pådratt oss skade vil vi møte neste fjell med nye holdepunkter for vevets toleranse og opplevelse av smerte.
Andre fjelltopp (etter skade)
Ny toleranse linje for vevet (NTT): Etter en skade kan vevet tåle mindre enn det gjorde før skaden. Man risikerer å skade vevet på nytt dersom man belaster for mye for raskt etter skade over dette nivået.
Ny linje for beskyttende smertesignaler (NPBP): Etter skade er denne linjen gjerne på bunnen av fjellet (ihvertfall mye lavere enn det tidligere var). Sentralnervesystemet (hjernen og ryggmargen) sender smerte signaler for å beskytte vevet slik at vi ikke prøver oss på nye "vågale" forsøk på å klatre for høyt.
Vi kan se at det etter skade har oppstått en stor forskjell mellom beskyttende smertesignaler og hva vevet faktisk tåler. Sentralnervesystemet passer på oss. Det betyr ikke at vi skal bite tenna sammen med store smerter fordi vevet kan tåle det, men at det er vanlig å kjenne smerte uten at det nødvendigvis er så farlig for å skade seg på nytt. Derfor er den gradvise eksponeringen en fin måte å gå frem på.
Grunnlinjen (BL): Det er derfor viktig å prøve å finne denne linjen hvor man skal starte aktivitetsnivået sitt på. Den kan være noe over der de beskyttende smertesignalene inntreffer, men det er helt ufarlig å trene på dette nivået med kjennskap til gode øvelser og kunnskap om skade. Går man for hardt ut kan smerter blusse opp, men fortsatt uten å skadet vevet på nytt. Da har du nådd flare up linjen.
Flare up linjen (FUL): Når vi dette nivået kan smertene blusse opp igjen uten at vi har skadet vevet, men det kan godt kjennes slikt ut. Det er ofte svært frustrerende og skummelt, og man gir kanskje opp.
Med veiledning av helsepersonell kan du få hjelp til å finne din grunnlinje og med god oppfølging kan du øke grunnlinjen over tid (øke aktivitetsnivået). På denne måten vil vevets toleranselinje og flare up linjen øke og de beskyttende smertesignalene kommer ikke like fort som tidligere. Man kan dessverre selv med veiledning gå over flareup linjen og i verste fall over vevets maksimale toleranse nivå, men risikoen for dette er gjerne mindre med god oppfølging. Det er uansett viktig å ikke gi opp det du startet på og prøve på nytt. Du vil over tid kunne klatre høyere og høyere opp fjellet igjen.
Kilde: Moseley, L., & Butler, D. (2013). Explain Pain - second edition. Adelaide City West: Noigroup Publications.
Fysioterapeut
Finn Jonatan Abrahamsen
