Trening med eller uten smerte? Hvilken vei er best ved rehabiliterende trening?

Oppdatert: juli 26

Et vanlig spørsmål å komme til fysioterapeuten med er om det er greit å trene med smerte. For å forbedre sin fysiske form kreves det at man bruker kroppen. Samtidig er det vanskelig for mange som har smerter å få aktivisert seg når smertene raskt dukker opp ved fysisk aktivitet. Da kommer nok også gjerne spørsmålene og usikkerheten frem.



En vanlig antagelse om smerte er at vev eller en struktur må skades når smertene er tilstede. Og ja, det kan hende at det noen ganger er tilfellet. Men samtidig tror jeg det er veldig viktig at man er klar over at smerte ofte er en dårlig indikator på vevsskade. Jeg kommer ikke til å gå nærmere innpå hvorfor det er slik i dette innlegget, men tenk på historier om mennesker som har hatt skader som ikke har gjort vondt og omvendt. De finnes det mange av og kanskje har du noen egen opplevde erfaringer? Noe av problemet med antagelsen om at smerte kun kommer når noe kommer til skade er tilfeller som skaper defaitisme. Med defaitisme menes en sinnstilstand karakterisert ved motløshet og resignasjon som naturlig nok kan komme hvis du ved mindre fysisk aktivitet møter smerten og samtidig tenker at du skader vevet ytterligere. I en viss grad forekommer nok denne sinnstilstanden veldig mange i møte med smerte og alle kjenner nok på en grad av usikkerhet. Det er også enkelt å begynne katastrofetenke.


Hvis dette gjelder deg synes jeg "twin peaks" modellen er et godt utgangspunkt å starte med for å forklare hvordan smerten er før og etter skade. Hvis vi tar utgangspunkt i "twin peaks" modellen (se mitt tidligere innlegg: https://www.hjemmefysio.no/post/gradvis-eksponering-av-aktivitet) viser modellen til at det å trene med noe smerte etter skade er ufarlig. Vårt "beskyttende system" vil beskytte oss etter skade. En av mekanismene til systemet er å signalisere med smerte og dette gjør den med mer enkelhet etter skaden for å fremme helsebringende atferd. Normalt sett skal systemet være "ekstra" aktivert for en kortere periode etter skade, og i noen tilfeller blir dette mer varig (kronisk).



(Les innlegget om gradvis mer trening dersom denne modellen er ukjent)


I modellen kan vi se at smerten kan komme i god tid før vi er i nærheten av å skade oss på nytt. Med utgangspunkt i denne modellen er det greit å trene med noe smerte, men man skal være forsiktig med å ikke gå for hardt ut slik at du får en "flare up" (smertene kommer voldsomt tilbake, men uten å ha skadet seg på nytt) eller at du er uheldig og skader deg på nytt. Twin peaks er fin som illustrasjon og som en overgang til studiet i neste avsnitt.


I et studie med deltagere som nylig hadde fått akutt hamstringstrekk ville man undersøke hvilken gruppe som kom raskest tilbake fra skade; en gruppe som skulle trene smertefritt og en gruppe som skulle trene med lav grad av smerte. Smerte lar seg ikke måles helt objektivt, så de brukte en undersøkelse som kalles "numeric rating scala" (NRS). Med NRS skal deltager vise til smerte intensiteten i øyeblikket ved bruk av en skala hvor 0 er ingen smerte og 10 er det mest smertefulle man kan tenke seg. Den ene gruppen skulle altså trene hvor de ikke kjente noe på smerter (NRS=0) og den andre gruppen skulle trene med noe smerte (NRS=4). Resultatet av studiet viste ingen signifikant forskjell i tiden det tok i å komme tilbake fra skade til utgangspunktet som var bestemt av studiet. Det var altså ingen markant forskjell i tid mellom de som trente smertefritt og de som trente med smerte. Studiet fant derimot en signifikant forskjell ved at de som hadde trent litt "hardere" (NRS=4) hadde et bedre fysisk utgangspunkt enn den andre gruppen.

Med utgangspunkt i denne studien er det ikke så farlig om du trener med eller uten smerte for å komme i gang igjen som normalt etter en rehabiliterende periode. Det som kan være greit å ta med seg er at de ble mer fysiske robuste ved noe hardere trening (NRS=4).


Og med det er det en fin anledning å nevne noe en venn sa til meg. Han mente at noe av det beste med førstegangstjenesten som han har tenkt på i ettertid er at du får kjent på hva du tåler. Du får testet og brutt grenser og blir overrasket over hva man kan få til. Man kan få bygget en robusthet som kan kommet godt til nytte senere i livet. Grunnen til at jeg nevner det er at jeg tror det kan være overførbart til de tilfeller hvor man utfordrer seg selv på veien tilbake fra skade eller sykdom. Det kan bare være det å komme i gang med å bli noe mer fysisk aktiv eller å utfordre seg selv ved trening med noe tyngre belastning eller større bevegelsesutslag hvor man kjenner noe smerte (f.eks NRS=4). For å få det bedre fysisk og også psykisk er det nødvendig med fysisk aktivitet i rehabiliteringen så fort man er i stand til det. Hvordan, hvor mye og hvor raskt man skal komme i gang kan være lurt å få hjelp med å få tilpasset av fysioterapeuter eller andre med lignende kompetanse dersom man kjenner seg usikker.


Deretter er svaret mitt på om du bør trene med eller uten smerte i rehabiliteringen helt avhengig fra person til person. Jeg tenker det viktigste er at du har en meningsfull rehabilitering som du klarer å gjennomføre over tid. Det er ikke nødvendig at treningen skal gjøre vondt eller være smertefri for at du skal komme tilbake. Det viktigste er at du prøver å komme i gang med noe fysisk aktivitet. Selv tror jeg at alle kan trene med noe smerte (f.eks nrs=4?) og som studiet ovenfor viser til vil kunne ha et utbytte av å trene med noe smerte ved å bli mer fysisk robust. Kanskje vil man kjenne kroppen sin bedre og bli bedre til å takle smerter senere i livet også?




Mine generelle råd ved rehabilitering:
- Viktigste er å komme i gang med en form for fysisk aktivitet. Få hjelp av noen som kan tilrettelegge treningen hvis du har behov for det.
- Smerte ved rehabiliterende trening betyr ikke nødvendigvis at du påfører vevet ytterligere skade.
- Det er greit å trene med noe smerte (f.eks NRS=4?). Det er også fremgang i rehabiliterende prosessen med trening som er smertefri. Noe fysisk aktivitet er bedre ingenting.
- Vær forsiktig med å gå for hardt ut i rehabiliterende trening med trening som gir sterke smerter.

Noen råd til meg selv som terapeut: 
- Vær forsiktig med å gi en generell anbefaling til pasienter å avstå fysisk aktivitet til man ikke lengre kjenner smerte. 
- Ikke kom med forklaringer om at smerten kommer siden du skader vevet. Bruk eventuelt "twin peaks", studier og andre illustrasjoner for å forklare hvordan smerte fungerer.  
- Anbefal alternative metoder for å holde seg i fysisk aktivitet hvis enkelte aktiviteter er vanskelig å få til.
- Være klar over at rehabiliterende trening ikke nødvendigvis må være så belastende at det er noe smerte for å få raskere fremgang.

Link til studiet nevnt i innlegget:

https://www.ctpt.org/Customer-Content/WWW/CMS/files/jospt.2020.8895_1.pdf




31 visninger0 kommentarer

Siste innlegg

Se alle